Advokathjelp ved uføretrygd

NAVs avslag på søknad om uføretrygd kan være vanskelig å forstå

Reglene er kompliserte, og mange er ikke klar over at vedtaket, og fastsettelse av stønad, beror på skjønn. Vi tilbyr bistand av kompetent advokat, som uansett har dine interesser for øye. Be om advokatbistand fra Activ Advokater – da får du hjelp av spesialist.

Uføretrygd skal sikre deg inntekt når inntektsevnen din er varig redusert på grunn av sykdom eller skade. Mange som mottar økonomisk sosialhjelp, eller får dekket utgifter til livsopphold av andre, har etter vår erfaring egentlig rett til uføretrygd. Helseproblemer har medført at du aldri har kommet deg inn i eller har klart å være i arbeid.

Du har rett til uføretrygd dersom det er avklart at du er varig arbeidsufør. Gjennom behandling og arbeidsavklaringstiltak er det da klarlagt at inntektsevnen din ikke vil kunne bli bedre. Det lokale NAV-kontoret og overordnet organ har ofte ulike oppfatninger av om arbeidsavklaring i tilstrekkelig grad er gjennomført. Vi ser stadig eksempler hvor behandlingstiltak og arbeidsavklaring er forsøkt gjennom en rekke år, men hvor NAV likevel ikke aksepterer at varig uførhet foreligger. Dette også i tilfeller hvor det er klart at ytterligere tiltak ikke vil føre til ordinært arbeid.

Ved gradert uføretrygd er NAV sin oppfatning av «inntekt før uførhet» og «inntekt etter uførhet» avgjørende for om du får ytelsen eller for størrelsen på ytelsen. Reglene er kompliserte, og uten spesialkompetanse er det vanskelig å vurdere om fastsettelsen er korrekt.

NAV sin vurdering av trygdetid (botid) i Norge kan være avgjørende for at uføretrygd blir innvilget og også størrelsen på uføretrygden. Det kan være tvil om når varig uførhet oppsto. Ofte må kompliserte spørsmål knyttet til EØS-regler og internasjonale trygdekonvensjoner avklares.

Selv om du får innvilget uføretrygd, er ikke alltid ytelsene gitt på rett tidspunkt (virkningstidspunktet). Det kan være perioder hvor du hverken har fått sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, til tross for at du var arbeidsufør. NAV må avgjøre når inntektsevnen din ble varig nedsatt (fastsette uføretidspunktet), og er dette uriktig kan det medføre at uføretrygd blir gitt med for lavt beløp. Ofte vil dette være sykmeldingstidspunktet, men i andre tilfeller må dette fastsettes mer skjønnsmessig. Vår erfaring er feil ikke blir avdekket før en erfaren trygderettsadvokat har gått gjennom saken.

Hovedvilkårene for å få innvilget uføretrygd er:

• Du må fremsette krav om uføretrygd ovenfor NAV.
• For å ha rett til å få uføretrygd, må sykdom og/eller skade være hovedårsaken til at du har nedsatt arbeids- og inntektsevne.
• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Du må ha vært medlem av folketrygden de siste 5 årene før du ble syk eller skadet.
• Du må ha minst 50 prosent redusert arbeids- og inntektsevne. Mottar du arbeidsavklaringspenger på tidspunktet hvor krav om uføretrygd fremsettes, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med 40 prosent. Hvis du har en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, og den er årsaken til at arbeidsevnen din er nedsatt, kan du få uføretrygd hvis arbeidsevnen din er redusert med minst 30 prosent.
• Mulighetene dine til å være i arbeid må også være avklart. Det betyr at du må ha gjennomført hensiktsmessig behandling som kan bedre arbeidsevnen din og arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din og avklare hvor mye du kan jobbe.

Beregningsgrunnlaget for uføretrygden er gjennomsnittsinntekten i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. For hvert år regnes inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp med.

• Uføretrygden utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget og justeres i forhold til uføregraden.
• Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt, er du garantert en minsteytelse.
• Uføretrygden reduseres dersom du har mindre enn 40 års trygdetid.

Har du krav på fri rettshjelp ved klage eller anke på vedtak om uføretrygd?

Utgiftene til advokatbistand i klage- og ankesaker kan i visse tilfeller dekkes av ordningen med fri rettshjelp. Det er en forutsetning at du har inntekt og formue under visse grenser.

Inntektsgrensen for fri rettshjelp:

For tiden er inntektsgrensen brutto kr 350.000 for enslige og samlet brutto kr 540.000 for gifte/samboere. Formuesgrensen er på netto kr 150.000, men det kan ses bort fra formue som knytter seg til din bolig og oppsparte midler på BSU.

Fri sakførsel:

Den som innvilges fri sakførsel av Trygderetten, skal også betale en egenandel dersom vedkommende har en bruttoinntekt på minst kr 100.000 per år, og egenandelen utgjør i disse tilfellene 25 prosent av utgiftene (maks 8 ganger salærsatsen ca kroner 9000).

Du finner ytterligere informasjon på statsforvalterens nettsider: statsforvalteren.no

Har du ikke rett på fri rettshjelp, kan vi tilby fast forhåndspris.

I 2020 ble det sendt inn 28 457 klagesaker rundt uførevedtak, hvorav 2265 av disse ble omgjort. Mer utfyllende detaljer rundt disse statistikkene kan du lese i følgende artikkel: [Les mer: Så mange fikk omgjort vedtak på uføretrygd i 2020]

Les mer: Så mange fikk omgjort vedtak på uføretrygd i 2020